Tro alltid på enkelheten i tretoner.

I det øyeblikket vi skreller tilbake overflaten, er det som berører oss den unike livskraften, som en mild bris som renser øynene våre.

Det legemliggjør naturen, etset i sine egne vekstringer, og når fingrene berører den, føler vi dens unike varme.

Hver simulering av en stålplate er en hengiven anskaffelse på utforskningsveien.

Det vi tar sikte på å presentere er det øyeblikk av glede.

Å avsløre robustheten til tekstur, ukonvensjonell, hvert stykke harmonisk forskjellig, men likevel enhetlig.

Så hvorfor ikke være dristig, som bare sier at de delikate er foretrukket.

Hvit, ikke glad i høyglans, la det være matt, det antydningen til Sheen er nok til å uttrykke en preferanse for rene farger.

Hvit, synonymt med eleganse, renslighet og friskhet, vi orker ikke å se den samle støv, og tørker det alltid forsiktig, overrasket over fluffen som lander på overflaten.

Skjønnhet er et berøring for sjelen, den når den indre mykheten.

Og på grunn av denne indre mykheten, omfavner vi det hele, til og med merkene, og imponerer dem med betydningen av menneskelig berøring.

Alle kjenner skjønnhet som skjønnhet, dermed er stygghet kjent.

Når mykt hvitt møter robust trekorn, dukker det opp en uventet ro.

Zen, er opplysning.

Zen-lignende er imidlertid en eksternalisert kontemplasjon.

Høye fjell og flytende vann, vi ser naturen, men hører vår sinnstilstand.

Jeg trodde aldri at denne svake gleden ville flyte som lyden av babblende vann.

Ubevisst er jeg helt fortryllet ...